1.klasse på Tvedestrand videregående fikk i går besøk av Mansur Rajih. Han er en arabisk dikter og forfatter. I tekstene gjenforteller han mye om sitt eget liv. Det er følelser og sterke hendelser. Fremføringen som varte i tredje og fjerde time torsdag 16.september hadde han kalt for "Å leve i eksil." Han fikk hjelp av organisasjonen "Amnesty internasjonal."Mansur Rajih wikepedia
Litt om Mansur Rajihs historie:
 |
| Foto: Morten Krogvold |
Den 25 år gamle og nygifte Mansur Rajihs, ble av politiske grunner satt i fengsel i hjemlandet Jemen i 1983. Det var ikke store cella han fikk. Den var på bare to ganger to meter. En gang i blant fikk han strekke litt på bena. For å ungå det å bli gal, måtte han ha noe å skrive ned tankene sin på. Det var ikke enkelt å få tak i utstyr til å skrive, men på et hemmelig vis fikk han tak i en penn.Og som ark brukte han gamle sigarettpapir. Selvom det ikke var det beste utstyret, halp det mye. Kjærlighets brev var det første han skrev. Lett var det heller ikke å få det tilsendt til mottakeren.
De to første årene visste han ikke hvor han var. Han hadde blitt fraktet ufrivillig ned til en celle under bakken. Mansur gikk drastisk ned i vekt, på grunn av det eneste han fikk å spise var to skiver til frokost og en liten bolle med ris midt på dagen. Han byttet fengsel opp til flere ganger. Da han 15 år senere ble satt fri, ble han fraktet direkte til en flyplass. Der møtte han kona si og reiste videre til Norge bare 36 kilo. Dette var i 1998. Han fikk ikke sagt ha det til hjemlandet sitt, ikke til venner og ikke til familie.
Nå bor han i stavanger og jobber for organisasjonen "Amnesty internasjonal." Ofte tenker han tilbake på de årene fra han var 25 til 40. Store deler av livet gått tapt. Likevell ser han lyst på livet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar